Nettressurs for ny utgave av Rettslære (2021) finner du på https://rettslaere.fagbokforlaget.no!

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Øvinger side 79–83

2.4.1

  1. Angrerettloven gjelder ikke. Salget foregår i selgerens faste forretningslokaler, jf. § 1.
  2. Angrerettloven gjelder ikke. Kjøpet er ikke et forbrukerkjøp, jf. § 1.
  3. Angrerettlov gjelder i utgangspunktet etter § 1, men kjøpet er likevel unntatt lovens virkeområde etter § 2 bokstav g fordi den samlede kontraktssummen er under kr 300.
  4. Angrerettloven av 2014 gjelder for auksjoner, i motsetning til forrige angrerettlov. Angrefristregelen i lovens §§ 20 og 21 er imidlertid unntatt for «offentlige auksjoner». Bilauksjonen på Økern antas å være en offentlig auksjon, jf. § 5 bokstav h. Det presise svar er at lovens øvrige regler, for eksempel om opplysningsplikter før avtaleinngåelse (§ 8) gjelder, men ikke de reglene som knytter seg til angrefristen. Det er viktig å sondre mellom spørsmålet om angrerettloven i det hele tatt gjelder, og spørsmålet om loven gjelder men at noen av §-ene ikke gjelder.
  5. Etter min mening er dette et privatkjøp fordi pølsemaker Jensen ikke opptrer i nærings-virksomhet (som pølsemaker) når han selger sin private personbil, jf. § 1. I så fall gjelder ikke angrerettloven. Ser man det likevel som forbrukerkjøp, vil angrerettloven heller ikke gjelde fordi salget foregår ut fra selgerens faste forretningslokaler.
  6. Angrerettloven gjelder fordi postordresalg er fjernsalg, jf. § 1 og § 5 bokstav b. Siden den samlede kontraktssummen er over kr 300 får § 2 bokstav g ikke anvendelse.
  7. Angrerettloven gjelder fordi telefonsalg er fjernsalg, jf. § 1 og § 5 bokstav b.
  8. Angrerettloven gjelder ikke. Bestilling over telefon uten at det er organisert telefonsalg, er ikke å regne som fjernsalg etter § 5 bokstav b.
  9. Angrerettloven gjelder i utgangspunktet for utleie av hybel. Dette følger av § 2 bokstav b som uttrykkelig sier at utleie er et unntak fra unntaksregelen, og av § 1 som sier at loven også gjelder salg av tjenester. Men loven gjelder bare salg av tjenester (herav utleie av hybel) når utleieren opptrer i næringsvirksomhet og avtalen inngås ved fjernsalg. Vi antar at Roar som utleier ikke opptrer i næringsvirksomhet. Loven gjelder derfor ikke.

2.4.2

Kjøpet antas å være et forbrukerkjøp som skjer utenfor selgerens faste forretningslokaler. Tvisten skal derfor løses på grunnlag av angrerettloven, jf. § 1.

Ida angrer på kjøpet og vil ha kjøpet omgjort. Ida har angrerett i henhold til §§ 20 og 21. Idas rett til å angre utløper 14 dager etter at hun fikk bøkene i sin besittelse. Det skjedde 1. april. Hun sendte melding 13. april. Etter § 20(1) andre punktum er angrefristen overholdt når melding er sendt innen fristen. Ida har derfor overholdt fristen selv om meldingen ble mottatt av selgeren den 15. april.

Bevisbyrden for at melding er sendt påhviler forbrukeren, jf. § 20(4). Ida må derfor kunne dokumentere at melding er sendt hvis det skulle oppstå en tvist om sendetidspunktet. Ida bør derfor ta en kopi av det daterte brevet med meldingen. Det beste ville nok vært å informere selgeren med epost eller SMS om at meldingen om bruk av angreretten er sendt.

Forbrukeren trenger ikke begrunne hvorfor hun ønsker å bruke angreretten. Selgerens anførsler om at Ida ikke kunne angre fordi bøkene var feilfrie, har ingen rettslig verdi.

Oppgjøret mellom forbruker og selger skal skje i henhold til § 25. Ida må sende boka til selgeren hvis hun ikke velger å oppsøke selgeren for å tilbakelevere boka. Ida er forpliktet til å betale eventuelle returkostnader, men bare hvis selgeren på forhånd opplyste om dette, jf. § 25(2).

2.4.3

Kjøpet er utvilsomt et forbrukerkjøp, men et mer tvilsomt spørsmål er om angrerettloven gjelder. Loven krever at salget foregår utenom faste forretningslokaler, jf. § 1. Spørsmålet er derfor om salg fra trillevogn på toget skal anses som salg fra faste forretningslokaler. Dette er vel en form for salg som folk flest vil karakterisere som omførselssalg der selgeren går rundt og oppsøker den enkelte kunde. Det antas at dette er salg utenom faste forretningslokaler. Tvisten skal derfor løses på grunnlag av angrerettloven.

Maten og brusen
En mulighet er å se maten og brusen som et eget kjøp til kr 90. I så fall er kjøpet unntatt fra angrerettlovens virkeområde etter § 2 bokstav g fordi kontraktssummen er mindre enn kr 300. Mat, brus og bok ble imidlertid kjøpt samtidig innenfor samme kontrakt til en samlet sum på kr 391. Derfor gjelder angrerettloven hele kjøpet.

Angreretten for brus og bagetter går tapt i henhold til § 22. Den mest treffende hjemmel for dette er antakelig § 22 bokstav g som bestemmer at angreretten ikke gjelder ved levering av forseglede varer som av hensyn til helsevern eller hygiene ikke er egnet for retur, og forseglingen er brutt. Brus er forseglet i flaske, og bagetter er som regel forseglet i plastikk. Matvarer egner seg ikke for retur. Ola har derfor ikke angrerett på brusen og bagettene.

Boka
Angrerettloven gjelder, og kjøpet av boka rammes ikke av unntakene i § 22. Ola har derfor den angreretten loven gir. Han fikk verken angreskjema eller opplysning om angreretten i henhold til § 8(1) bokstav h. Ola har derfor angrerett i ett år og 14 dager etter at boka ble mottatt, jf. § 21.

2.4.4

Angrerettloven gjelder både salg av varer og tjenester utenom faste forretningslokaler. Her har det foregått et dørsalg, og det er derfor ikke tvil om at angrerettloven gjelder dette forholdet, jf. § 1, enten dette bedømmes som salg av vare eller salg av tjeneste.

Det er naturlig å bedømme asfaltlegging som en tjeneste. Angrefristen er derfor 14 dager fra den dagen avtalen ble inngått, jf. § 21(1). Dersom opplysninger i henhold til § 8(1) bokstav h ikke er mottatt, er angreretten 12 måneder og 14 dager, men siden Kari angret bare tre dager etter avtaleinngåelsen er hun uansett innenfor angrefristen.

Angreretten kan i prinsippet ha gått tapt etter § 22 bokstav c. Etter denne bestemmelsen går angreretten som hovedregel tapt etter at tjenesten er levert, men bare hvis leveringen skjedde etter forbrukerens uttrykkelige forhåndssamtykke og erkjennelse av at angreretten tapes når tjeneste-yteren har oppfylt sine forpliktelser etter avtalen. Oppgaveteksten tyder ikke på at Kari har erkjent noe som helst. Hun har derfor angreretten i behold.

Det er tydelig at § 22 bokstav c er en streng regel for selgeren som i dette tilfellet må fjerne asfalten for egen regning. Men situasjonen kunne lett vært unngått ved å kreve det forhåndssamtykket og den erkjennelsen av tapt angrerett som loven krever.

2.4.5

Læreren har løsningsforslag

2.4.6

Læreren har løsningsforslag

2.4.7

Læreren har løsningsforslag

2.4.8

Læreren har løsningsforslag